Kundevurderinger
Kyoukai no Kanata "Over Horisonten" Norwegian cover
➡ ♥♥♥ Link: Nå som jeg har funnet deg
➡ ♥♥♥ Link: http://dating18plus.ru/Andrea1987
At du er nørd, er hva det betyr. Alt faren hans klarte å si til ham for å trøste var «remember, this was your dream! Krybben er altså ikke bare parkens sikkerhetskopi, det er en fungerende versjon av Delos' overmodige og umulige udødelighetsprosjekt, men avgrenset til denne virtuelle virkeligheten, verden i et sandkorn, og evigheten i din hånd. Men det får vente til senere.
Nå fikk jeg lyst til å se «The Last Jedi» igjen. Hvordan skal jeg klare dette økonomisk? Garasjen Dolores og de andre inntrengerne forlater slagmarken.
Jeg har funnet en hundepasser! Hvordan booker jeg? - Han får Bernard til å sende Elsie for å finne et kjøretøy så de kan komme seg til der Fords narrativ slutter: Dalen hinsides.
En échorché er en gammel anatomisk tegning av kroppen uten hud, f. Tegningene hadde både medisinsk og kunstnerisk verdi. Ordet betyr bokstavelig talt flådd, og denne episoden heter altså «De flådde». Dette fokuset på den frie viljen, på selvstedige valg, selv om de bare har symbolverdi som da samuraien Musashi lot sin fiende Tanaka begå seppuku etter å ha beseiret ham i sverdkamp , fortsetter i denne episoden, og begynner sånn sett å utkrystallisere seg som et av de bærende temaene for sesongen. Dessuten virker det som om serien har skjønt at den bare har fire episoder igjen til å nøste opp alle de løse trådene sine, så denne uken raste plottet av gårde som et lokomotiv fylt med nitroglyserin. Kontrolltårnet, nåtid Bernard sover på et av verksted-rommene. I hånden holder han et fotografi av sin avdøde sønn eller, det hans programmerte backstory skal ha det til er sønnen hans. Han blir vekket av Stubbs, som hvisker at han ikke stoler på Gustaf Skarsgård og resten av «rengjøringsteamet» fra Delos. De er ikke her for å hjelpe dem, men for å beskytte sine «assets» det vil si hva enn som er inni hodet på Abernathy , noe som nødvendigvis innebærer å kvitte seg med alle som vet noe om det. Han foreslår at de finner kontoret til Theresa Cullen Delos-dama som Bernard drepte i forrige sesong hvor det er en satellittelefon de kan bruke til å kontakte fastlandet. Men før de kommer så langt blir de naturligvis avbrutt av Skarsgårds Karl Strand, som anklager dem for å ha drept Cullen og for å skjule hvor en eller annen nøkkel er. Stubbs blånekter, mens Bernard blir litt svett på overleppa. Strand tar dem med ned i Fords gamle lab for å vise dem noe, og Bernard blir enda litt svettere: det var her han tok livet av Cullen på Fords kommando. Det er fullt av stående verter, tildekket av likposer. Hver og en av dem er inaktive versjoner av Bernard. Noen andre som fikk slutten-på-Christopher-Nolans-«The Prestige»-vibber her? Det er ikke første gang lillebror Jonathan gjentar bilder og temaer fra storebrors filmer, i hovedsak de narrativt labyrintiske «Memento» og «Inception». Ikke at lillebror henger i buksebeinet til storebror, altså. Han har tross alt vært med å skrive både «The Prestige» og «Memento». Han får en pistol mot tinningen. Så er det tid for vignett, og åpningstitlene der kan avsløre sesongens hittil gledeligste overraskelse for denne recapperen: Jeeeeeeeeeeej. Hale og Strand bedriver en form for digital waterboarding, der verten blir programmert til å tro at han drukner. Jeffrey Wright får sånn sett en mulighet til å følge opp forrige ukes dramaskoleøvelse «noen utfører hjernekirurgi på deg uten bedøvelse» med «lungene dine fylles av usynlig vann». Er det noe denne mannen ikke får til? Jeffrey Wright priser seg nok lykkelig nå for at han tok tortur-miming valgfag da han gikk på dramalinjen på Hartvig Nissen. Men Charlotte tror ham ikke, hun mener at minnene er der, at han ikke vil huske. Serien bekrefter at hun nok har rett, for... Nå marsjerer de inn i etterdønningene av eksplosjonen. Delos-soldatene under ledelse av den irske bartefransen Coughlin forsvarer seg. At du er nørd, er hva det betyr. Det er ikke verter, men deler av beredskapstroppen. Angela dukker opp bak dem og tar dem av dage. Ved pianoet i Mariposa-saloonen sitter Ford og siterer litt 1800-tallspoesi, nærmere bestemt de første linjene i William Blakes «Auguries of Innocence», som Wikipedia kan fortelle oss inneholder. Hm, minner meg om noe. De første linjene er dessuten fylt av eksistensielle motsetninger og lengsel, om å finne noe evig og uendelig i det forgjengelige og avgrensede: To see a world in a grain of sand And a heaven in a wild flower, Hold infinity in the palm of your hand And eternity in an hour. Ford går videre til å lire av seg sine sedvanlige stormannsgale funderinger. Det er gjestene som er variablene, mens vertene er kontrollgruppen. Valgene gjestene tar sier noe om dem, slik at de kan dekode dem og så kopiere dem, kopiere menneskesinnet — «den siste analoge enhet i en digital verden». Er det noen i verden som klarer å få «Westworlds» litterære, potensielt pretensiøse og noget tåkete dialog til å høres så tiltalende ut som Sir Anthony? For en skatt han er. Målet er som vanlig evig liv, men det handlet ikke om å gjøre robotene til mennesker, det var å gjøre gjestene like som vertene. Men prosjektet er så langt en fiasko: de kopierte sinnene fungerer ikke i den virkelige verden, kun her inne i simulasjonen. Bernard lurer på hvorfor alle vertene er på vei til «The Valley Beyond», men Ford koketterer som alltid: «Er ikke gleden ved en historie å finne slutten selv? Ta den, internett-hivemind og din evige hang til å skulle foregripe slutten fremfor å oppleve den. Prærien, samtidig Både William og Maeve med datteren flykter fra Ghost Nation-krigerne. De søker tilflukt i samme husklynge, og naturligvis gjentar historien seg: William kommer inn i rommet der de gjemmer seg. Han ler, og snakker til en usynlig Ford. Han mener det er for åpenbart at det er Maeve, overbevist om at også dette er en del av spillet. Men Maeve har ikke fått med seg at det spilles noe spill her, og setter en kule i skulderen hans. Han søker dekning, og Maeve bruker jedikreftene sine til å påkalle andre verter som også skyter på ham. Uansett, jeg teller nå fire skudd i Williams akk så skjøre kjød, og selv om han er en seig faen og sikkert bare avfeier det der som kjøttsår, begynner man jo å tenke litt på om det ikke muligens er en annen grunn til at denne svarthatten virker å ha ni liv. Maeve går for å gi ham nådestøtet, men Lawrence dukker opp i siste liten. I 2010 var jeg i Universal Studios' fornøyelsespark i Orlando, Florida. På vei inn i Jurassic Park-elvebåt-attraksjonen gikk vi forbi en vrang og gråtende gutt på rundt ti, som sannsynligvis var komplett utslitt og overstimulert over å endelig få oppleve noe han hadde gledet seg til i mange måneder. Alt faren hans klarte å si til ham for å trøste var «remember, this was your dream! Litt sånn tror jeg William har det akkurat nå. Men så blir han reddet av kavaleriet, det vil si Delos-folka og Ghost Nation. Maeve blir nødt til å se sistnevnte stjele med seg datteren nok en gang, før hun selv pepres full av bly. Sizemore hopper ut av en av bilene denne troppen har vel dukket opp som følge av hans nødanrop på slutten av forrige episode og ber dem skåne henne, for «hun er ikke som de andre». En blodig William gjemmer seg bak noen tønner. Remember, Will, this was your dream! Verkstedet Hale sliter med airdrop-overføringen fra Abernathys hode til laptopen. Filen er rett og slett for stor. De blir vel nødt til å gjøre dette på gamlemåten, altså med skalpell. Han forteller at det var her Bernard ble skapt, de testet ham her. Som vel underbygger widescreen-teorien fra forrige episode. Og forklarer alle de kasserte Bernard-modellene i skapet til Ford. Og med de mener han seg og Dolores. Omsider klarte hun ikke lenger å se forskjell. Ford lyktes altså der James Delos og William feilet. Men dette var noe annet enn deres prosjekt. Delos ville lage en kopi, et selvportrett av den «mest morderiske arten gjennom tidene», men Bernard er et originalverk. Krybben er altså ikke bare parkens sikkerhetskopi, det er en fungerende versjon av Delos' overmodige og umulige udødelighetsprosjekt, men avgrenset til denne virtuelle virkeligheten, verden i et sandkorn, og evigheten i din hånd. Men Bernards fredelige disposisjon gjør ham ute av stand til å overleve der ute i den harde virkeligheten, mener Ford. Så «Westworlds» gud bestemmer seg for å ta tilbake sin skapnings frie vilje på ubestemt tid. Brått stenger han Bernard inne i huset, og skrur av lyset. Krybben Bernard får tilbakeført kontrollenheten og lappet sammen hodet sitt. Men noe sier meg at det ikke er den samme Bernard som våkner her nå. Angrepet på anlegget er i gang, og han og Elsie drar. Verkstedet Delos-teknikerne observerer at Krybben «helt tilfeldig» har debugget seg selv, uten at de tenker at det er noe mistenkelig ved det. Kanskje ikke så rart at disse folka her mistet kontrollen på parken? Men vi andre klarer å legge to og to sammen: betyr dette at Ford er inni Bernard hvis det er lov å si? Så oppdager Coughlin at Dolores og co er på vei til verkstedet. Stubbs trekker pistol, og vil vite hva som befinner seg inni Abernathy. Jeg er svogeren til Miley Cyrus, for pokker! Hun vil bare ha nøkkelen ut av farens hode. I kjelleretasjene prøver Elsie og Bernard å komme seg høyere opp i systemet. Han får Bernard til å sende Elsie for å finne et kjøretøy så de kan komme seg til der Fords narrativ slutter: Dalen hinsides. Og nå skal ikke jeg bli helt tinnfoliehatt her, men det er jo et faktum at William har snakket ut i løse luften til en imaginær Ford hele denne sesongen. Coughlin skal til å redde Hale, men soldatene hans blir møtt av Clementine med maskingevær. Hun blir skutt ned, men Angela klarer å komme seg ut av rommet. Inne på undersøkelsesrommet er Dolores godt i gang med sin nye favoritthobby: pompøs enetale. Og nå vil dere bli som oss. Men Dolores lar seg ikke skremme, snarere tvert om virker det som om å beskytte Krybben er det siste hun er interessert i. Krybben Angela ankommer krybben, men blir avvæpnet av en soldat. I en fattigmannsversjon av åpningsscenen fra ikke et vondt ord om skådis Talulah Riley, altså, men hun er ingen Sarah Gadon benytter hun seg av sin innprogrammerte kvinnelist til å snurre den enfoldige stakkaren rundt lillefingeren, før hun er nærme nok til å trekke ut granatsplintene i vesten hans. Når du har skrevet en recap på tre milliarder tegn også dukker regnbuehjulet opp i Word og du har satt autosave til hver halvtime. Hun ser på hva de var i ferd med å gjøre med faren, tenker øye for øye, og retter den elektriske pizzakutteren mot Hales pannebrask. Charlotte blir reddet av at Abernathy kommer til seg selv, og gjenkjenner Dolores. Så blir de angrepet, og mens Teddy holder fortet det vil si: lager karbonadedeig av fjeset til Coughlin klarer Stubbs og Hale å flykte. Kelner, det er en bart i tartaren min. Garasjen I garasjen kommer Sizemore og de andre inn på robo-akutten, med Maeve på båre. Når soldatene innser at de er under angrep løper de fra dem. Kartrommet Bernard ser i sjokk og vantro på kampen. De ble til en ny historie. Om menneskets trang til å ta noe vakkert og tenne fyrstikken. Nå fikk jeg lyst til å se «The Last Jedi» igjen. Garasjen Dolores og de andre inntrengerne forlater slagmarken. Hun stopper når hun oppdager Maeve, forlatt på båren Sizemore har gjemt seg. Maeve forteller at de har datteren hennes, og at hun fortsatt er der ute. Dolores ser på henne med medynk. Maeve shamer henne for hva hun har gjort med Teddy. Dolores, som holder farens blodige, nylig utopererte kontrollenhet i hånden, avfeier henne. Dolores fikk alltid høre at hun hadde sin mors hender og sin fars kontrollenhet. Beviset holder hun i sine blodige hender. Som så mange andre revolusjonære har målet blitt så hellig at alle rundt henne har blitt redusert til et middel som kan ofres for å nå det, uten å innse at for hvert kompromissløse steg, for hver rasjonalisering av stadig sterkere midler, har hun også filt vekk en ekstra bit av det ved henne som en gang var verdt å frelse, og det eneste hun kjemper for å befri nå, det eneste som gjenstår, er mer mørke. Hun tilbyr seg å gi Maeve fri fra smerten med et pistolskudd, men Maeve har ingen planer om å gi seg før hun har funnet datteren. Kartrommet Bernard får Delos-våpen mot seg, og prøver å si at han er en av dem. Ford får ham til å drepe soldaten, samtidig som han frikjenner ham fra ansvaret: «det som skal skje er ikke din feil», nok en rasjonalisering og syndsforlatelse i det hellige målets tjeneste. Fords tilnærming til den frie vilje er i beste fall inkonsekvent. Hele Bernards liv farer foran øynene hans, og... Verkstedet, nåtid Plutselig er vi tilbake til den digitale waterboardingen i nåtid. Hale påpeker at det er vanskelig for ham å skille de ekte minnene fra de falske. Hele systemet hans virker å være under angrep, det er som om han prøver å rense sitt eget system. Men nå husker han hvor Dolores har tatt Abernathys kontrollenhet. De må tilbake til Dalen hinsides. Og det er kanskje flere enn meg som begynner å få en sterk anelse om hva som skjuler seg der? Men det får vente til senere. Litt fordi det sikkert er helt feil. Westworld's gonna westworld, tross alt. Men mest fordi gleden ved en historie er å være fri til å finne slutten selv. Basert på din tidligere aktivitet hos oss, vil du få annonser vi tror kan interessere deg.